Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Har du et vedtak?

Har du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger ikke sette fram ny søknad. I begynnelsen av mars vil du få et brev med informasjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler.

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er

• under aktiv behandling
• under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
• under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

Du kan også få arbeidsavklaringspenger

• under utarbeidelse av aktivitetsplan
• mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
• i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
• hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

Du må

• bo og oppholde deg i Norge
• være mellom 18 og 67 år

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan du også få stønad

• når du får medisinsk behandling i utlandet
• når du deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet
• ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt

Skal du beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

Hva kan du få?

Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av

• tidligere inntekt
• om du forsørger barn
• om du mottar andre folketrygdytelser
• om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
• yrkesskade eller yrkessykdom

Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken.

Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av

• bøker og undervisningsmateriell
• daglige reiser til utredning eller tiltak
• utgifter til hjemreiser
• flytteutgifter
• barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
• ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Reiseutgifter istedenfor arbeidsavklaringspenger

Hvis du i en avgrenset periode har problemer med å komme deg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. Du kan få dette som et alternativ til arbeidsavklaringspenger.

Hvor lenge kan du få arbeidsavklaringspenger?

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.

For deg som har sykepenger - hvordan søker du?

Har du rett til sykepenger som går ut etter 1. mars 2010? Da kan du søke om arbeidsavklaringspenger fra 1. desember 2009. Alle som kan sette fram et nytt krav om rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring eller uføreytelse skal fortsatt bruke skjemaene for dagens stønadsordninger. Dette gjelder også krav om forlengelser.

Søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger finner du ved å klikke her. Utfylt kravskjema med vedlegg sender du til NAV-kontoret, der du også kan få hjelp til utfylling av skjemaet..

Meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag.

Fritak fra plikten til selv å sende meldekort

NAV kan på visse vilkår frita enkeltpersoner fra plikten til selv å sende meldekort. Du kan også selv ta opp spørsmålet om fritak med NAV-kontoret ditt. Blir du fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort, har du fremdeles en plikt til å gi opplysninger om endringer som kan ha betydning for stønaden eller aktivitetsplanen din.

Les mer om arbeidsavklaringspenger her: www.nav.no