Leve lykkelig til sine dagers ende…

Vi ønsker å leve lykkelig alle dager til ende, som i eventyrene. Dessverre blir det ikke alltid slik. I de fleste forhold går det litt opp og ned. Vi kan innimellom lure på hvordan «alle andre» får det til, og ikke vi. I følge John Gottman5 Universitetet i Washington så er snillhet og generøshet viktig for å lykkes som par over tid. Han gjennomførte en studie hvor han registrerte hjerneaktivitet hos deltakerne. Resultatet gjorde at han delte inn parene i to kategorier: Mestre og Katastrofer:

Elektrodene registrerte en markant forskjell mellom katastrofe-parene og mesterne. Mester-parene var rolige gjennom intervjuene, og fikk i liten grad fysiologiske utslag på registeringene. Katastrofe-parene fikk økt puls, svette mer og ha raskere blodgjennomstrømming. De hadde større fysiologisk aktivitet ved målingene. Forskningen til Gottman viste at jo mer fysiologisk aktive parene var, jo raskere ville forholdet slutte.

Hos Katastrofe-parene, de som ikke lyktes over tid, var en eller begge var i kampodus. Det var viktigere å hevde seg selv, istedenfor å ivareta «oss». Katastrofe-parene viste tegn på opphisselse, de var i kampmodus i forholdet. Å sitte sammen med partneren sin og snakke var for kroppen som å duellere med en tiger, selv om de snakket om helt hverdagslige ting. Det handlet om å forsvare seg eller angripe. Resultatet var at de ble mer aggressive mot hverandre. På spørsmål om paret kunne fortelle hvordan dagen hadde vært, ville en mann i angrepsmodus fort kunne si til kona «Du kan begynne. Det vil jo ikke ta spesielt lang tid».

Mesterne derimot var rolige og trygge, og lyttet til partneren selv om de kranglet. De skapte et klima med trygghet og intimitet som gjorde begge fysisk komfortable. De mestrer å være i et forhold ved å anerkjenne partnere, si takk, lytte og vise raushet. 

Oppgave:
Individuell oppgave:
Dette vil jeg være/gjøre/bety for min partner
Opplever jeg at jeg leverer?
Par oppgave:
Si til partneren:
Takk kjære for at du er/gjør dette for meg/oss i vår hverdag
Jeg setter pris på at du gjør….

Faresignaler

Modum Bad som har jobbet med samlivsterapi i en årekke, peker på fire faresignaler man som par skal være oppmerksom på. Disse handlemåtene viser at forholdet er i fare, og at man må ta en grundig vurdering i forhold til om man skal få hjelp utenifra.

En nedvurdering av partner eller av hverandre er ødeleggede. Denne nedvurderingen kan være verbal eller emosjonell. Ved å bagatelliserere partners følelser, tanker og ønsker tar vi ifra partner verdigheten og det kan gå utover egenverdet og kjærligheten. Det er vanskelig å tro at man er noe verdt når man ikke blir møtt på sine ønsker og tanker.

Et annet faresignal er når diskusjoner diskusjoner opptrappes. Man starter med en forholdsvis enkel krangel om oppvasken – og før man aner ordet av det så diskuterer man skilsmisse. Fordi man har så mange innestegte tanker og følelser, kan det være vanskelig å holde seg til det tema man egentlig diskuterer. Det blir lett å dra inn andre underliggende temaer, enten ting en frykter eller ting en ønsker.

Denne handlemåten henger sammen med det tredje faresignalet: Negativ fortolkning. Istedenfor å lytte til det som blir sagt, så tolkes ting i negativ retning. « han har ikke lyst til å gå på kino å se Brudepikens hevn» blir fortolket til «han er ikke glad i meg lenger, han vil flytte ut». Sakte graver man seg ned i hver sin skyttergrav, og klarer ikke å kommunisere ordentlig med hverande.
Da blir det lett en tilbaketrekning. Istedenfor å ha en åpen kommunikasjon lukker en seg inne i seg selv. En eller begge trekker seg tilbake og deler ikke med den andre hva som er viktig, hva en tenker og føler.

For å bryte en slik sirkel er det viktig å sette av tid til å pleie forholdet og hverandre. Ved å bli mer bevist handlingsmønster og vær mer tilstede i samhandlingen kan par bryte den vanskelige sirkelen.

Tale og lytte teknikken på side 13 kan brukes aktivt i en slik prosess. Når vi lytter aktivt er det lettere å se den andre, og ikke bare sine egne argumenter. Det er viktig å spørre om ens opplevelse/tanker er riktig, istedenfor å annta hva den andre mener. Ved å få fram hva som hva som egentlig kommuniseres så kan diskusjonenen handle om det de egentlig handler om. Ved å gjenkjenne og anerkjenne følelser kan man få en bedre kontakt med hverandre, og tørre å åpne seg for hverandre. Det er viktig å gi rom for både gode og dårlige følelser.