Individuell plan (IP) og individuell opplæringsplan (IOP)

To viktige verktøy for å få på plass en god skolehverdag. Fordelen med å ha en IP er at fagfolk knyttet til barnet samles med jevne mellomrom i en ansvarsgruppe. Da er det vanskeligere for den enkelte enhet å fraskrive seg ansvar, og fagfolk får et helhetlig bilde av behovene til barnet og familien.  Ansvarsgruppemøter er et fint verktøy for å få et helhetlig tjeneste tilbud, slik Nora har fått i forhold til assistanse hjemme og på skolen.

Individuell plan (IP)

Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige tjenesteapparat har en rett til å få utarbeidet en individuell plan.  I praksis betyr dette at barn som har en funksjonshemning har rett på å få en IP.

Retten til å få utarbeidet en IP er hjemlet i Helse og omsorgstjenesteloven, samt Pasientrettighetsloven. Plikten til å utarbeide IP er hjemlet i Helse og omsorgstjenesteloven, Lov om spesialisthelsetjenesten og Psykisk helsevernloven.

En individuell plan kan gripe inn over alle tjenesteområder og forvaltningsnivå. Den bør omfatte alle behov for langvarige og sammensatte tjenester barnet trenger for å kunne leve med god livskvalitet. Dette innebærer at den individuelle planen vil være en overordnet plan og at andre planer (individuell opplæringsplan, omsorgsplan, behandlingsplan osv.) som er utarbeidet for barnet må samordnes og tilpasses den individuelle planen. Dette krever et nært samarbeid mellom ulike instanser.

Individuell opplæringsplan (IOP)

Opplæringsloven §5-5 sier at skolen har plikt til å utformet en IOP (IOP). Dette gjelder elever som får spesial-undervisning og de som ikke kan følge retningslinjene i det nasjonale læreplanverket. Dette gjelder ikke bare barn som har behov for spesialundervisning på grunn av lærevansker, eller atferdsproblemer. Barn med fysiske funksjonshemninger har rettigheter under denne paragrafen. Det kan være behov for å lage en IPO hvis barnet har behov for assistent i undervisningen, redusert pensum, eller tilrettelegging av gymtimer og utflukter. Da er man sikker på at skolen vet hva det er behov for, og hva de plikter å gjøre.

Det er viktig å tenke framover. Selv om det ikke er et veldig åpenbart behov nå, så vil det kunne komme etter hvert. Mange barn som har en funksjonshemming har legebesøk, fysioterapi, og sykehusinnleggelser. Det gjør at de går glipp av mye undervisning. For å sikre at eleven kan følge resten av klassens pensum, kan det være lurt å få noe ekstraundervisning i perioder. Selv om barnet ikke trenger assistent enda, så kan det bli aktuelt å få det når skolehverdagen blir mer krevende fysisk. Lange dager, utflukter, svømming, gym er alle ting som kan være slitsomme for elever med funksjonshemning. Har man en IOP og en ansvarsgruppe vil dette bli enklere å få til, samt at det vil være enklere å avdekke behov underveis.

Den individuelle opplæringsplanen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan dette skal gjennomføres. Læringsmålene skal være konkrete og vurderes i forhold til elevens læring og utvikling. Ifølge forskrift om individuelle planer skal det utarbeides en individuell plan (IP). Den skal bidra til å gi et helhetlig, koordinert og tilpasset tilbud for den enkelte elev. IP er overordnet for den IOP og omfatter alle de tjenestene eleven har bruk for.

Det er viktig å vite at tiltak som er foreslått i IP og IOP ikke er innvilget før det har blitt fattet et vedtak fra nødvendig etat. Det betyr i praksis at alle kan være enige om at barnet skal få assistent hjemme, men så lenge kommunen ikke fatter et vedtak om dette, så har man ikke rett på assistanse. Fordelen med å ha en IP, IOP og ansvarsgruppe er at fagfolkene rundt barnet møtes, og diskuterer i felleskap hva som er nødvendig for å gi barnet en god hverdag. Disse diskusjonene gir god faglig begrunnelse på hvorfor de ulike tiltakene er nødvendig. Da er det vanskeligere for de ulike etatene å la være å fatte nødvendige vedtak og, å følge dem opp.

Ansvarsgrupper

Når et barn har en funksjonshemming er det viktig å få satt ned en ansvarsgruppe hvor målet er å samkjøre planlegging og tiltak som skal være til barnets beste.  Foreldre som mener det er behov for en ansvarsgruppe kan ta dette opp med lege, fysioterapeut, ergoterapeut eller HABU for barn.

Ansvarsgruppen er tverrfaglig og består av personer fra ulike fagfelt.  Dette kan for eksempel være en spesialpedagog, andre pedagoger i barnehage/skole, lege, lærere, foresatte og fysioterapeut. I enkelte tilfeller er også barnet det gjelder med. Det er vanlig å koble inn HABU, som en forsterking av gruppen. De kan bidra med råd og veiledning. Ansvarsgruppen møtes jevnlig for å evaluere og diskutere veien videre. Det er nødvendig med god dokumentasjon fra møter og avgjørelser som tas.  Ansvarsgruppen har en sentral rolle i forbindelse med overgang fra barnehage til skole og fra skole til skole.

Det er en koordinator som leder gruppen. Dette kan for eksempel være en lærer, spesialpedagog, ergoterapeut eller en fysioterapeut. Koordinatoren kan avlaste foreldrene ved å koordinere det praktiske arbeidet rundt eleven. Ved å ha kun en kontaktperson å forholde seg til, blir hverdagen enklere for foreldrene.

Ansvarsgruppemøter

Ansvarsgruppemøtene gjennomføres ved at koordinator innkaller til møtene. På møtene er foreldre, barnehage, skole og eventuelt andre etater som barne- og familietjenesten representert. Disse skal sammen justere kursen for IP og eventuelt en IOP, samt sørge for at nødvendige tiltak blir gjennomført.

Ansvarsgruppemøte i forbindelse med overgang barnehage – skole bør gjøres i god tid i forveien, Selv om barnet har vedtak på tiltak i barnehagen, så følger ikke disse automatisk med til skolen. Har barnet assistent i barnehagen, så følger ikke dette vedtaket med når barnet begynner på skolen. Det må fattes et nytt vedtak om spesialpedagogisk hjelp i skolen for at barnet skal få assistent.  Skolen bør ha god informasjons om barnets behov i god tid i forveien. Da har de god tid til å kunne tilpasse og eventuelt gjøre forbedringer i forhold til universell utforming av skolen og hjelpemidler.