Ansvarsgruppe

Ansvarsgruppe er en gruppe på kommunalt nivå som kan tillegges ansvar for planlegging og oppfølging av det enkelte barn i habiliteringsprosessen.

Ansvarsgruppen bør opprettes når behovene melder seg, og gjerne følge personen over tid. I perioder av livet preget av overganger eller andre sentrale hendelser er det formålstjenlig å samle gruppen hyppig, mens den kan være mer hvilende i stabile perioder. Der ansvarsgruppen er opprettet rundt et barn vil mål for gruppen kunne være å støtte foreldrene i deres rolle som foreldre, planlegge, samordne og evaluere tiltak og tjenester samt ta ansvar for at Individuell Plan (IP) utarbeides.

Gruppen skal gjennom sin virksomhet gjøre det enklere for familien å forholde seg til tjenesteapparatet og lette barnets og familiens totalsituasjon. Det kan også være behov for tiltak overfor andre familiemedlemmer.

Fagpersonene kan bistå i forhold til valg av behandling, trening, undervisning, sosiale aktiviteter og fritid. Ansvarsgrupper vil også være hensiktsmessig for voksne brukere med sammensatte behov. Frambus erfaring er at enkelte opplever at bistanden fra tjenesteapparatet avtar etter hvert som man blir eldre parallelt med at kravet til selvstendighet øker. I overgangen til voksenlivet vil mange nettopp ha nytte av en tverrfaglig støtte i forhold til utdanning, arbeidsavklaring og etablering av eget hjem.   

En ansvarsgruppe kan være et godt utgangspunkt for å utarbeide en individuell plan. Ansvarsgruppen bør under utarbeidelsen av IP suppleres av berørte instanser som ikke er med fast i gruppen. For noen er det hensiktsmessig å samarbeide med barne- eller voksenhabiliteringen i fylket og kompetansesentra som en ekstra faglig forsterkning av gruppen.

Generelt er det viktig at kommunen, som i praksis ofte har hovedansvaret for planarbeidet, utnytter andre instansers og etaters kompetanse. Diagnostisering, behandling og veiledning påhviler fortsatt spesialist- helsetjenesten og slike tjenester er gjerne vesentlige i etableringen av et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Ansvarsgruppens sammensetning bør deretter vurderes i henhold til den individuelle planen.

Ansvarsgruppen må være tverrfaglig og tverretatlig sammensatt. Aktuelle deltakere kan være personer som på en eller annen måte bidrar med ressurser mot bruker eller familie. Dette kan være PPT, barnehage og skole, Nav, helse- og sosial- tjenesten osv. Bruker har en naturlig plass i ansvarsgruppen når forutsetningene er tilstede. Likeledes er foreldre til barn viktige deltakere. Gruppesammensetningen vil variere over tid etter hvert som brukers behov forandrer seg. Frambus erfaring er at gruppen er tjent med å inneha fagkompetanse, men også handlingskompetanse. Derfor er det en fordel at personer med beslutningsmyndighet eller gode kanaler til beslutningstagere i kommunene er med i gruppen.

Koordinators rolle i ansvarsgruppen er sentral og bør innehas av en person som den enkelte eller familien har god kontakt og godt samarbeid med. Kunnskap om kommunal forvaltning vil kunne styrke koordinatorens stilling. Enkelte kommuner og bydeler har en utstrakt bruk av koordinator til fordel for hyppige møter med ansvars- gruppen. Skriftlige avtaler med ansvarsfordeling og frister, fortrinnsvis basert på IP, bidrar til god funksjon i ansvarsgruppen. Økt forpliktelse og ansvarsfølelse kan også bidra til en mer aktiv deltakelse og større engasjement. De ulike instansenes forståelse av hverandres kompetanse og kunnskap vil samtidig kunne utvikles når de virker sammen for å oppnå et felles resultat, samtidig som at det vil kunne bidra til å styrke brukers/ familiens tillit til tjenesteapparatet.

Referanse:
Statens helsetilsyn 98, Veileder i habilitering av barn og unge

 

Mer informasjon om Ansvarsgruppe:

helsekompetanse.no