Stiftelsesmøte i Landsforeningen for Mennesker med Assistansebehov (LaMA)

Landsforeningen for Mennesker med Assistansebehov avholder stiftelsesmøte den 27.09.2010. Vi trenger et fellesskap for alle arbeidsledere, enten man har BPA gjennom ULOBA, kommunen, andre tilbydere, eller er egen arbeidsgiver. Målet er å bygge en sterk og samlende organisasjon for alle som har assistanse i hverdagen.

Stiftelsesmøte i Landsforeningen for Mennesker med Assistansebehov

Dato: 27.09.10
Tid: 19.00
Sted: Frivillighet Norge Storgata 10b, 0155 OSLO
Vi tar nå initiativ til å etablere et forbund for alle oss som har BPA. Landsforeningen for Mennesker med Assistansebehov, forkortet LaMa. Vi trenger et fellesskap for alle arbeidsledere, enten vi har BPA gjennom ULOBA, kommunen, andre tilbydere, eller er egen arbeidsgiver. Målet er å bygge en sterk og samlende organisasjon for oss som har assistanse i hverdagen. Vi bygger på Independent Living ideologien, og for at alle som trenger assistanse skal kunne få dette.

Eksempler på viktige temaer for LaMA:

- rettighetsfesting av BPA
- fokus på intensjonene med BPA
- frihet til å velge arbeidsgiverløsning
- sikre og styrke arbeidslederopplæringen
- like rammer for alle arbeidsledere, uavhengig av bosted og arbeidsgiverløsning (f.eks driftskonto, tilgang til kompetent veiledning, etc)
Tiden for en landsforening er overmoden. Vi erfarer gang på gang at den lenge forespeilede lovfestingen av BPA treneres. I tillegg opplever vi stadig oftere at kommunene ikke gir oss den assistansen vi trenger, og vi tvinges til å benytte tilbydere som ikke gir arbeidsledere reell frihet til å styre egen assistanse. Mange får aldri høre om BPA, mange får avslag på søknaden, og svært mange får kun innvilget timer for å overleve. Ikke til å leve!

I kampen mot kommunekreftene trenger vi en sterk organisasjon i ryggen, - som kan kjempe for at den BPA som kommunen har, er reell BPA. Verktøyet som gir frihet og mulighet til å leve selvstendige liv.
Det er i Norge et sted mellom 2500 og 3000 personer som har BPA. Det skulle vært minst 8000 (sammenlignet med Sverige). Ola og Kari har i snitt 34 timer assistanse pr uke, medelsvensson har i snitt 114 timer i uken. Er det vi som er altfor beskjedne, mangler fantasi, sitter takknemlig med lua i hånda, eller er det Sveriges vurdering av assistanse som er helt på ville veier? Mange ser BPA som et frigjøringsverktøy, andre tenker at BPA er en variant hjemmetjeneste. Hvorfor? Hva vil VI at BPA skal være?
Det er virkelig behov for en sterk og uavhengig organisasjon for alle som har BPA. Sammen er vi sterkere! Vi må samles om de viktige spørsmålene, bli tydelige, stå sammen om våre rettigheter, og bidra med likemannsarbeid mellom arbeidsledere og andre som på ulike måter er berørt av BPA.
Påmelding til møtet kan gjøres ved å gå inn på http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=143286462361190 eller sende en mail til
Vi vil forsøke at de som ikke har mulighet til å reise ned kan delta på møtet via Skype.
Ønsker du å få tilsendt mer info, ta kontakt med oss!
Mvh
Laila Bakke-Larsen, laila.bakke.larsen@gmail.com