Funksjonshemmedes plass i IA-avtalen

Les debattinnlegg av FFOs generalsekretær Liv Arum på Nye meninger i Dagsavisen.

Aftenposten.no pekte før helgen på problemstillingene funksjonshemmede opplever i møte med arbeidslivet. Når ny IA-avtale forhandles frem, bør funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet løftes frem som delmål nummer én.
"Du må ikke finne på å fortelle at du er funksjonshemmet", er beskjeden Even får når han rådfører seg om å søke jobb. Evens historie er beskrivende for det mange funksjonshemmede og kronisk syke opplever i møte med arbeidslivet. Han reagerer særlig på den diskrimineringen han møter når han søker offentlige jobber, ettersom staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet. Det gjør også FFO.
I 1950 ble FFO stiftet som Landsnemda av de delvis arbeidsføres organisasjoner. I over 60 år har vi jobbet for å øke arbeidslivsdeltakelsen for funksjonshemmede og kronisk syke.
Mye har skjedd siden 1950. Et gjennombrudd var regjeringens "Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne". Et tydelig signal som erkjenner at funksjonshemmede og kronisk syke kan oppleve arbeidslivet mer utfordrende enn andre. Nå forventer FFO og våre 72 medlemsorganisasjoner at regjeringens arbeid med jobbstrategien bidrar til å bygge ned barrierer som kan hindre funksjonshemmede og kronisk syke å komme i arbeid.

Evens historie viser at innsatsen må inkludere alle. En strategi er lite verdt om den ikke følges med konkrete og målrettede tiltak. Arbeidsgiveres kunnskap og holdninger må også endres.
Arbeidslivets parter – hva nå?
Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) går ut i 2013. Vi forutsetter at det vil bli forhandlet frem en ny avtale. IA-avtalens delmål 2 er å rekruttere og beholde flere funksjonshemmede i jobb. Dette målet har frem til nå kommet i skyggen av avtalens delmål 1 – å redusere sykefraværet. Nå har vi muligheten til å gjøre noe med dette.
Regjeringen har innrømmet at målgruppen for IA-avtalens delmål 2 ikke er klart avgrenset og at det ikke foreligger noe tallmateriale som gir grunnlag for å si noe sikkert om utviklingen i forhold til dette delmålet. Det er en realitet at arbeidslivets parter er helt sentrale aktører for å lykkes i det strategiske arbeidet regjeringen legger opp til for å få flere funksjonshemmede i arbeid.
Motvirkende delmål
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) peker i en kunnskapsstudie fra 2010 på at det er manglende økonomiske insentiver for å drive et systematisk IA-arbeid for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg spør vi oss om IA-avtalens delmål 1 og 2 faktisk motvirker hverandre. Stort fokus på å få ned sykefraværet kan ha ført til at arbeidsgivere vegrer seg mot å ansette mennesker som potensielt kan ha et noe høyere sykefravær.
Milliarder å spare
AFI har også i en nylig rapport pekt på at en moderat økning i sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne på 5 prosent vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 mrd. kroner over en tiårsperiode. I tillegg vil det offentlige få en besvarelse på om lag 10 mrd. kroner når en ser reduserte stønader og økte inntekter fra skatter og arbeidsgiveravgift under ett. Å få flere funksjonshemmede og kronisk syke ut i arbeid er god samfunnsøkonomi.
FFO er dessverre ikke part i IA-avtalen. Når regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal forhandle frem en ny IA-avtale for 2014, må delmål 1 i avtalen knyttes til målsettingen om å få flere funksjonshemmede i arbeid. Når staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet, må de selv vise at de mener alvor.

Kilde: ffo.no