FFMs høringsvar: "Høring om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m.- oppnevning av kontaktpersoner." (2013)

Foreningen for Muskelsyke (FFM) mener at gitte forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven vil svekke brukerens rett og mulighet til Koordinerende Enhet(KE) og Individuell Plan (IP). Dette vil være en svekkelse i forhold til samhandlingsreformen, hvor nettopp koordinering av IP har blitt løftet frem fra forskrift til Lov. 

Vi mener at disse endringene vil sette rettigheten tilbake, og mange brukere vil stå svakere med sin IP. Vi opplever av mange kommuner har lang vei igjen for å kunne tilby en adekvat IP til sine brukere. Til tross for at IP og KE er lovfestet viser det seg at det er store kommunale forskjeller. Vi mener at det trengs bedre retningslinjer for hvordan man skal utøve tjenesten, og klarer linjer på hvem som skal ansvarlig gjøres.

Fjerne krav i spesialisthelsetjenesteloven om at koordinator som hovedregel bør være lege.

Vi ønsker å opprettholde den presiseringen i  lovteksten som står i dag. Vi mener at foreslåtte endringer vil virke ansvarsfraskrivende og lite hensiktsmessig. Det er viktig for vår diagnose gruppe at man i utgangspunktet har en koordinator som har oversikt, kjenner brukeren og diagnosen,  og er nøytral i sin lojalitet.  En lege har autoritet, og kan lettere innhente informasjon og iverksette en plan. Vi ser også av erfaring at en lege har mindre påkrevd lojalitet opp mot systemet, enn for eksempel ansatte i det offentlige forvaltningsapparatet. Lojalitet til en lege er først og fremst til pasienten.

Det er i dag åpnet for at koordinator ikke må være lege, men annet helsepersonell som angitt i §22……. ”Koordinator bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.” Vi mener at dette er åpning nok for å bruke annet helsepersonell som koordinator.  Denne presiseringen bør derfor opprettholdes.

Innskrenke lovpålagt ansvar for koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesteloven, slik at ansvaret ikke omfatter oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator 

I et ledd av samhandlingsreformen ble KE løftet frem fra forskrift til lov. Dette styrker brukerens mulighet og rett til IP. Det kreves av kommunen at en bruker som i dag har krav og rett på IP kan få dette gjennomført uavhengig av egne ressurser.  I tilfeller hvor brukeren ikke har noen klar koordinator, vil det være nødvendig at en blir pålagt denne oppgaven. Vi vet av erfaring at mange gjør koordinator rollen selv, og dette er oppgave man ikke bør pålegge brukeren selv.

Vi ser at det er i dag er problemer rundt utnevning av koordinator, da denne rollen stort sett gjøres av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom etc. Disse personen er etter vår mening gode koordinatorer, da han/hun kjenner brukeren og diagnosen. Utfordringen disse møter, er at koordinator oppgaven må flettes inn i en allerede full arbeidsdag.  

Hvis en endring i reguleringen av ansvar for koordinerende enhet (KE) i spesialisthelsetjeneste loven § 2-5  b andre ledd ikke videreføres vil det føre til større kommunale forskjeller. Hvis denne foreslåtte endringen blir gjennomført vil dette føre til at flere oppgaver legges til primærhelsetjenesten. Noe som vil bli en svekkelse av intensjonen til samhandlingsreformen.  Det er, som tidligere, nevnt store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder forvaltning av IP. Spesialisthelsetjenesteloven mener vi er riktig instans til å regulerer IP og KE. Dette grunner i at mange med IP er brukere med sammensatte behov og har store behov innen spesialisthelsetjenesten.

Erstatte begrepet ”koordinator” med ”kontaktperson”, både i spesialisthelsetjenesteloven og helse-og omsorgstjenesteloven.

Ved å erstatte ”koordinator” med ”kontaktperson” frykter vi at dette vil føre til en ansvarsfraskrivelse av oppgaven og ikke være like forpliktende. Begrepet koordinator tynger faglig mer enn kontaktperson.

(Notatet er utarbeidet av Lise Connelly)
Høringsdokumenter