FFMs Interessepolitiske talsperson Laila Bakke med kronikk om sex og nærhet

En ung mann forteller at han tror hans eneste mulighet til å få nærhet er å kjøpe en prostituert. Hva tenker du da? Bør vi endre loven som forbyr sexkjøp, fordi han trenger nærhet?  Hvis jeg forteller deg at han har en funksjonshemning – endrer svaret seg da? 

Trygg nok til sex og nærhet

I media har debatten om sexkjøpsloven kommet opp etter at Ola Scrøder Røysett i boken «Min fetter Ola» forteller at han dro til Danmark for å kjøpe sex. Han opplevde at dette var hans eneste mulighet til å få leve ut sin seksualitet og å få nærhet.

Jeg påstår at mange har feilet når en ung mann på 20 år tror at hans eneste mulighet til å få nærhet og sex er å kjøpe en prostituert. Dette er ikke et angrep på Ola. Hans valg er hans, og framstår som et veloverveid og rasjonelt valg. Allikevel undrer jeg på om valget hadde vært det samme hvis hans seksualitet hadde blitt tatt på alvor. Kunnskap om egne muligheter, trygghet på egen kropp og troen på at noen vil ha deg, er grunnleggende for å våge seg utenfor komfortsonen og inn i en seksuell relasjon.

Derfor er ikke løsningen å endre sexkjøpsloven, med den begrunnelsen at det vil gi funksjonshemmede mulighet til å få nærhet og sex, slik noen ønsker. Å si at dette er funksjonshemmedes eneste mulighet til å få tilgang til seksualitet er et hån mot funksjonshemmede. At Ola velger å oppsøke prostituerte for å få dekket sitt behov for seksualitet og nærhet er hans sak. Men i prinsippet er det ikke i forskjell på ham og en hvilken som helst mann, eller kvinne, som velger det samme. Hvis man tar en titt inn på lesesalene rundt om kring, finner man mange frustrerte studenter som ikke får dekket behovet sitt for nærhet og sex. Selv med en perfekt fungerende kropp kan det være vanskelig å våge og nærme seg et annet menneske.

Men – de kan tilfredsstille seg selv tenker du kanskje. Det kan ikke Ola. Jo, det kan han. Det finnes hjelpemidler for sånt. Hjelpemidler som kan tilpasses så de kan håndteres selv med en muskelsvak kropp. Det er ikke enkelt for en 14 åring å ta opp tema «onanering» med lege eller ergoterapeut. Det er her de rundt ham har feilet. Det burde være like naturlig for hjelpeapparatet å snakke om muligheter og hjelpemidler for seksualitet, som for alt annet.

Vi i FFM opplever at hjelpeapparatet og fagpersoner i svært liten grad er opptatt av tematikken seksualitet. Det er enklere å forholde seg til funksjonstap og diagnoser. Vi utredes for det vi ikke kan  og sendes ut i verden med en «mangel-lapp».  Hjelpemidler og assistanse skal bidra til at vi klarer oss i dagliglivet. At dagliglivet også inneholder seksuelle behov, glemmes lett. Den enkelte overlates ofte til seg selv for å finne ut av ting. Resultatet er at mange har et mye dårligere eller ikke eksisterende seksualliv.  Spesielt rammer dette de unge med en funksjonshemning som gjør det vanskelig å utforske seg selv seksuelt.

Seksualitet må bli et tema på lik linje med andre dagligdagse aktiviteter. Funksjonshemmede må få muligheten til å bli kjent med kroppen sin og å få et eierforhold til den. Det er ikke så lett når man har en kropp som ikke virker og man trenger hjelp til det meste. Privatlivet blir fraværende. Ens kropp blir gjenstand for stell og pleie - andres arbeidsplass. Hjelpemidler skal tilpasses og aktiviteter tilrettelegges. Kroppen reduseres til et medisinsk tilfelleLa ikke vår seksualitet klientifiseres ved å si at den skal dekkes av en prostituert. Da blir det nok en fagperson som skal dekke et behov.

Som ung og funksjonshemmet opplever man, som alle andre, et kroppsideal som er uoppnåelig. I media er det er bare de vakre og velfungerende som kan ha et godt seksualliv. Det er helt feil. Seksualitet og nærhet handler om mye mer en kropp. Det handler om møte mellom mennesker, en vilje til å åpne seg og bli kjent med et annet menneske. Noe som er krevende. Kanskje mer krevende når du har en kropp som ikke lystrer, og du må sette ord på det du ønsker og vil. Det er ikke bare å strekke fram hånden å stryke den andre over håret. Lene seg fram å kysse. Handling må bli til ord: Jeg har lyst til å stryke deg over håret. Kan du løfte hånden min?

Gjennom vårt mangeårige arbeid med sex og samlivskurs for personer med muskelsykdom har vi erfart at det meste er mulig, når man våger. Et godt fungerende seksualliv er fult mulig, selv om man har en omfattende funksjonshemning. Ofte er det ikke mye som skal til. På våre kurs snakker vi om emosjonelle og fysiske utfordringer knyttet til seksualitet, samtidig som vi utveksler erfaringer og finner gode løsninger. Disse kursene er utviklet nettopp fordi vi opplever at hjelpeapparatet ikke jobber offensivt. Vårt mål er at gutter som Ola, og jenter, skal kunne ha tro på seg selv og sin mulighet til å finne en partner.

Det er flere etiske spørsmål knyttet til det å kjøpe sex. Som både NHF og Uloba påpeker så gir ikke en funksjonshemning oss retten til å kjøpe et annet menneske. For den enkelte kunden har handelen også en pris. Kan man egentlig kjøpe nærhet? Eller blir seksualiteten nok et område som blir upersonlig, et behov som blir dekket av en profesjonell? Vil man, over tid, klare å la være å utvikle følelser for den prostituerte? Hvordan vil relasjonen til en framtidig partner være?

Laila Bakke
Interessepolitisk talsperson
Foreningen for muskelsyke

 

Kronikken ble publisert i Aftenposten 17.9.2015