Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i revidert versjon

Fem år etter at den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft, er den revidert og foreligger i ny utgave. Merk deg gjerne de nye paragrafene som nå gjelder.

Den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) trådte i kraft 1. januar 2009 for å gi juridisk beskyttelse mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Fem år etter at loven begynte å virke, ser Norges Handikapforbund stadig eksempler på at det fremdeles er stort behov for et sterkt lovverk som beskytter mot trakassering og utestenging. Funksjonshemmede barn blir tatt ut av vanlig undervisning eller blir sendt på spesialskoler, uten søsken og venner fra nærmiljøet sitt. Unge og voksne står utenfor arbeidslivet, til tross for ønsket om å jobbe. Mange opplever ikke å bli kalt inn til jobbintervju, hvis arbeidsgiver får vite om funksjonsnedsettelsen. Ikke minst er det ofte umulig å komme inn i offentlige bygg, som rådhus, skoler, butikker og kinolokaler, på grunn av trapper, terskler og mangel på heis og ramper, eller å reise med buss, tog, fly eller ferge, fordi transportmidlene eller holdeplassene, terminalene eller kaianleggene er utilgjengelige.

Ny lov uten styrket diskrimineringsvern

De endringene i diskrimineringslovverket som nå er gjort, har sammenheng med en revisjon av flere norske lover, blant annet de diskrimineringslovene som omhandler seksuell orientering, kjønn og etnisitet. Den nye versjonen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har samme formål og innhold som den gamle. Endringen innebærer dermed ikke en styrking av diskrimineringsvernet, men først og fremst endringer i dokumentets oppsett. Norges Handikapforbund kommer dermed til å fortsette å jobbe påvirkningspolitiske for å gjøre diskrimineringsvernet for mennesker med funksjonsnedsettelser bedre enn det er i dagens lovverk.

Verdt å merke seg

Det nye lovdokumentet er pedagogisk inndelt i kapitler etter tema, og er dermed noe enklere å lese enn det forrige. Den viktigste endringen for alle som ønsker å bruke lovverket til å sende klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet, er nok at numrene på paragrafene er endret. Dette er det verdt å merke seg, i og med at det betyr at klager ikke kan fremmes på bakgrunn av de samme paragrafene som før.

Manglende universell utforming av offentlige og private virksomheter, omtales i § 13. Skal du klage på et utilgjengelig inngangsparti til en kafé eller butikk – skal du dermed henvise til § 13. Opplever du trakassering, henviser du til § 8. § 14 omhandler universell utforming av IKT, som for øvrig har fått en egen forskrift som trer i kraft sommeren 2014.

Loven er tilgjengelig i sin helhet på lovdata:http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-61

Kilde: nhf.no