Minneord for Kjell Arne Wahl

I siste nummer av Muskelnytt hedret mange Kjell Arne Wahl med minneord. Noen av disse innleggene måtte av plassmangel forkortes. Les hele bidraget fra Fred Henry Bergmann på vegne av Arbeidsgruppen til Respira.

Minneord om Kjell Wahl

Fred Henry Bergmann, Respira

.

Under forberedelsene til et siste Respira-/Prosjektmøte før ferien i år mottok jeg en

e-post fra Kjell med beskjed om at han var innlagt på Ullevål sykehus med lungebetennelse.

Han presiserte å være under bedring, og nær en utskrivning fra sykehuset, men måtte likevel melde forfall til nevnte møte.

Vel hjemme fra sykehuset ringte han meg for å forsikre seg om at jeg hadde mottatt hans melding. Vi pratet litt sammen om løst og fast – dessverre skulle dette bli siste gang jeg snakket med Kjell.

Et par dager senere fikk jeg den triste meldingen om at Kjell var død.

.

Jeg ble kjent med Kjell i oktober 2002 da jeg overtok som saksbehandler/sekretær for arbeidsgruppen til Respira. Kjell var leder i denne gruppen. Med bakgrunn i sitt mangeårige aktive og engasjerende arbeid i FFM – hvor han bl.a. var en av initiativtakerne til dannelse av foreningen og hvor han under tiden hadde mange forskjellige verv, bl.a. styreleder i mange år, var det ikke vanskelig for ham å svare ja på forespørsel om å påta seg ledervervet i Respira - interessegruppen for hjemmerespiratorbrukere. Han var også selv en av initiativtakerne for å få denne interessegruppen litt senere også Arbeidsgruppen til Respira etablert.

Jeg traff Kjell første gang en på et medlemsmøte i Respira hvor vi fikk besøk av Ove Fondenes, leder for det da nyetablerte Kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (NKH) ved Haukeland sykehus i Bergen.

Både Kjell og jeg ble etter hvert trukket inn i NKHs arbeid gjennom medlemskap i senterets referansegruppe – Kjell som brukerrepresentant, jeg som representant for en brukerorganisasjon.

.

Kjell og Respira ønsket å samle flest mulig hjemmerespiratorbrukere i en egen interesseorganisasjon. Et slikt arbeid kunne lettere utføres under vingene til en stor organisasjon. Respira som interessegruppe kom etter hvert inn som en del av LHL.

.

Basert på ”mørketall” og det pasientregister NKH etter hvert har opparbeidet vurdert opp mot antall registrerte navn på Respiras medlemsliste erkjente man at måtte være mange mennesker rundt i landet som avgjort kunne ha behov for/nytte av behandling gjennom en hjemmerespirator, men som ikke hadde noen å henvende seg til eller ikke visste hvor de kunne tilegne seg informasjon om dette. I HR-prosjektet ”Respira - Hvem er vi?” jobber Respira mye omkring denne problematikken. Dessverre skulle ikke Kjell få oppleve å se resultatet av dette arbeidet.

.

Sin funksjonshemning til tross, Kjell var en person som så muligheter og utfordringer. Han lot seg ikke stoppe av tilsynelatende problemer eller hindringer. Denne egenskapen kom veldig godt til uttrykk gjennom to artikler Kjell hadde i Muskelnytt. Først i artikkelen ”Med respirator på kanalbåt” (3/05) dernest (2/07) i artikkelen ”Med respirator gjennom Europa”.

.

Sammen med to assistenter og den enes sønn skulle Kjell sommeren 2005 få realisert en gammel drøm. På midten av 80-tallet hadde Kjell sett en krimserie på TV hvor helten bodde i en kanalbåt på Themsen. Dette fikk Kjell lyst til å forsøke. Det ble altså ikke noe av før sommeren 2005.

.

En kanalbåt er ikke verdens største cruiseskip. Liten med trange rom. Med Kjells forholdsvis store rullestol bød turen på mange utfordringer. Artikkelen og bildene fra turen viser imidlertid en blid og fornøyd Kjell. Måten Kjell selv i etterkant formidlet sine inntrykk fra turen på til medlemmene i Arbeidsgruppen og på en prosjektsamling i NKH ga klart uttrykk for at turen hadde vært både en opplevelse og seier for ham.

.

Bakgrunnen for artikkelen ”Med respirator gjennom Europa” var en invitasjon fra NKH om deltakelse på ERCA kongress i Athen i november 2006 (Den Europeiske Foreningen for Respiratorbehandling). Tore Andersen fra Respira og jeg (som medlem av NKHs referansegruppe) var også med til den greske hovedstaden.

.

Blant annet Kjells store rullestol gjorde at han ikke kunne reise med fly. Han tok turen nedover Europa i bil sammen med sine to assistenter. En tur med mange prøvelser og utfordringer via sterkt trafikkerte veier, overnatting på hoteller og reising med ferger som ikke alltid var tilrettelagt for rullestoler. Vi andre reiste med fly.

.

Athen var for en del år tilbake arrangør av olympiske leker – etterfulgt av paralympics. Under vårt opphold i den greske hovedstaden så vi vel egentlig ikke så mange tegn på at byen skulle ha vært tilrettelagt for bl..a. rullestolbrukere – dette omfattet både gater, fortau, hoteller og restauranter. Kjells rullestol var stor, men heldigvis installert med en styremekanisme som gjorde at stolen faktisk kunne snu på femøringen. Dette sammen med gode hjelpere, Kjells pågangsmot og gode humør, gjorde underverker.

.

Selv den store, moderne bygningen hvor ERCA-kongressen ble holdt hadde mangler. For å få Kjell til foredragene måtte han nærmest reise på en skikkelig sightseeing – tur via bygningens underetasje.

Kjell tok det med godt humør. Typisk Kjell.

.

I minneordene om Kjell har jeg også lyst til å nevne en annen, kanskje litt spesiell, sak.

På Jeløy, i Moss, eksisterte i mange år en realskole for ungdom med funksjonshemninger. Vårli skole. Dette var en gammel trebygning - den står faktisk den dag i dag – med kriker og kroker, høye bratte trapper mellom etasjene. I det hele tatt en bygning som egentlig ikke egnet seg til opphold for mennesker med bevegelseshemninger.

Det spesielle med skolen var imidlertid det gode miljøet – elevene i mellom og mellom elever og lærere og annet personell. Slik sett var det for de fleste godt å være elev ved skolen.

Jeg er født og oppvokst i Moss, og har bodd flesteparten av mine år på Jeløy. Jeg hadde bekjente som var elever ved skolen - slik fikk jeg under besøk hos disse også ved selvsyn oppleve å bli kjent med det spesielle miljøet på stedet.

Elevene utgjorde en glad og humørfylt gjeng.

.

Flere av medlemmene i Arbeidsgruppen til Respira var elever ved Vårli realskole samtidig. Jeg har flere ganger humret godt når de – innimellom saksbehandling og diskusjoner - har fortalt om episoder fra skolen, og om turer på byen i Moss. Det være seg en tur på Møllhausen for å teste ut ølet i byen, bare en tur i sentrum, eller at de satt på bakerste benk på Gimle kino – gutt og jente – med armene godt om hverandre, gjerne en kjæreste de hadde funnet på Vårli.

Smilet og humøret satt løst, livsgleden var der i stort monn. Alt sammen kvaliteter og egenskaper som har fulgt dem videre i livet, også inn i arbeidet med Respira.

Kjell var en av disse elevene.

.

Kjell har gjennom mange år utført et omfattende og vellykket stykke arbeid for FFM. Han har også stått skikkelig på for hjemmerespiratorbrukerne i Norge. Han har fått til mye takket være pågangsmot og handlekraft samt evne til å se og gå løs på utfordringer. Problemer og hindringer eller vanskeligheter måtte kunne løses på en eller annen måte, mente han.

.

Sentralt sto hans evne til å forberede seg til oppgavene – det være seg saker han kjempet for eller til sine forskjellige reiser.

Kjell nøt stor respekt for sitt arbeid, fra de han jobbet sammen med og fra de han jobbet for. Han var stor i sin måte å være på – Kjell var en person man fort ble glad i. Man var nødt til å like Kjell.

I Respira/Prosjektet skal det bli rart å jobbe videre uten at Kjell er med oss.

.

Arbeidsgruppen til Respira har i løpet av kort tid mistet to av sine medlemmer – først Inger Jorun Christensen og nå Kjell Wahl.

Det er utrolig trist at disse to flotte medmenneskene ikke lenger er blant oss. Vi savner dem.

.

Vi lyser fred over Inger Joruns og Kjells minne.

.

Hilsen -

I ærbødighet og med dyp respekt.

På vegne av Arbeidsgruppen til Respira.

.

Fred Henry Bergmann

Sekretær/saksbehandler